Ammepute og andre forberedelser

Ja her går man fortsatt og venter…  Men har i hvert fall fått brukt noe av ventetiden til litt fornuftig. 
Vi har jo det meste av det vi trenger til knøttet fra før men jeg var ikke helt fornøyd med trekket på ammeputen.  Det originale trekket er småblomstrete, rødt på hvit bakgrunn.  Greit nok forsåvidt, men jeg har aldri vært noen stor fan av det.
Så da ble det å gå i stoffhyllene og se hva som kunne bli til et nytt trekk, tegne av mønster fra det gamle trekket og sy det sammen.  Den ble ferdig i går kveld og ligger nå klar og bare venter på å bli tatt i bruk!

Før:

Nå:

På lørdag formiddag hadde vi barnefri (Marte kosa seg hos bestemor og bestefar) så vi nyttet sjansen til å få ryddet og vasket litt her (noen som kan finne opp et sjølvaskende hus?).  John fikk benyttet mildværet til å vaske bilen både innvendig og utvendig og montert inn en bilstol til.  Innendørs fikk blant annet soverommene seg en vask og nå er også vogga kommet på plass.  Klar til å vogge en liten en i søvn.

Du vet du er fødeklar når…

• du sipper av alt som er ment å være såvidt rørende eller medmenneskelig på tv.
• det å snu seg i senga er en ren sportøvelse…
• når du bøyer deg ned for å plukke opp noe, blir der nede noen sekund ekstra, i tilfelle det er mer å plukke opp så du slipper å bøye deg igjen.
• det på slutten er det kun utflod / slimpropp / hemoroider / kjerringråd og kynnere som går igjen i vokabularet ditt.
• andre gravide nikker gjenkjennende mot deg på gata og smiler, som om dere har en hemmelig pakt, en indre sirkel.
• du er så sinnsykt lei på slutten, at ALLE smerter ønskes hjertlig velkommen.  KJØR PÅ!  I'M READY!
• man bare lengter etter smerter så intense og vonde at man tror man skal dø - det er definitivt ikke normalt
• du er drittlei alle de 100 daglige meldingene/spørsmålene som tikker inn siste 14dagene:  "Har det skjedd noe?".
• man lurer på om det er fysisk mulig å utføre "stripping" på seg selv, og vurderer å google det for å finne ut hvordan det utføres.
• du ikke klarer å lene deg over mot bordet når du spiser, så halvparten av middagen ligger igjen som flekker midt foran på magen.

Jakke til knøttet

Da jeg startet på denne jakken i slutten av januar tenkte jeg at det var vel fullstendig overambisiøst å tro at den skulle bli ferdig innen knøttet melder sin ankomst, men så feil kan man ta!

Det gikk utrolig raskt å strikke den.  Og det var også med på å gjøre det til et virkelig morsomt prosjekt.  Nå gleder jeg meg til å begynne å bruke den etter hvert!

Mønsteret er fra Drops Design, hefte nr. 19.  Strikket i Drops Merino Extra Fine som er 100% merino ull superwash.

Tacopai!

Teorier om fullånen er herved erklært som tull!  Den må nok bare nytes som et fint fenomen på nattehimmelen.

Siden vi fortsatt er hjemme ble det anledning til å teste ut en ny oppskrift til middag.  Torunn som står bak bloggen HobbyMegHer har delt oppskriften sin på tacopai.  Gjorde den klar i ettermiddag så det vare bare å “slenge” den i ovnen da Marte var i seng.  Og konklusjonen er at det ble absolutt vellykket!  Tror nok vi kommer til å gjenta denne ved en senere anledning.  Et godt alternativ til den typiske helgekosen som pizza og taco!

Fullmånens kraft?

I natt er det fullmåne og den er kjent for å virke på så mangt.  Mytene hevder blant annet at den kan påvirke til fødsel, eller i hvert fall sette i gang fødsel.  Akkurat i kveld er jeg villig til å tro veldig på månen… 
Det er fortsatt noen dager til terminen men jeg er klar for at han kan komme nå (eller i hvert fall så klar som jeg tror det er mulig å bli).  Kroppen preges av tyngden og med kynnere/masrier begynner det å bli slitsomt.  Merkelig nok så vet jeg at jeg kommer til å savne deler av alt et svangerskap medfører etterpå.  Det er jo koselig å våkne å kjenne at det er en liten bylt i magen som sier “hei” med et spark eller en dytt.

Dagens gjørmål

Dagen i dag har stått i “husets tegn”.  Har klart å finne litt energi på starten av dagen til å få gjort unna litt småtteri.  Så nå er skuffene i stellekommoden på badet ryddet så knøttet sine klær har fått en plass å være og noen bittesmå bleier har funnet veien til en annen skuff sammen med snuppa sine.  Utrolig hvor store bleiene hennes plutselig ble…
Har også fått bakt brød, endelig.  Det har stått på planen lenge men å få gjort det har vært en annen sak.  Men det er jo så utrolig mye bedre med hjemmelaget brød enn kjøpt så må nok bare prøve å få til jevnlig brødbaking.  Oppskriften er den samme som jeg alltid bruker (funker hver eneste gang) og gir 4 brød i 1,5 liters former.
Her står brødene til etterheving på benken:

Og ferdig smaker ferskt brød utrolig godt med skikkelig smør og brunost sammen med en kopp te!

36 uker

36 uker er gått og det er under fire uker igjen til den “magiske” datoen.  Så veldig magisk er den ikke egentlig siden det er de færreste som faktisk føder på termin og det er regnet som normalt å føde både to uker før og to uker etter, men likevel…

På det mentale planet prøver jeg å forberede meg på at lillebror kan finne på å komme om under to uker!  Føler meg veldig forberedt på at det kan gå noen dager over termin, men at det skjer før termin er litt mer iiiik!  Er vel på tide å pakke bagen snart.  Har hørt de underligste historier om hva som er blitt med på sjukehuset når den vordende far har pakket bagen i full fart… 

Den største forandringen fra forrige gang er det faktum at vi nå har et familiemedlem til å ta hensyn til!  Vi har avtale med besteforeldrene om pass av Marte og det vil nok gå kjempefint, men må huske på å pakke sammen litt saker som ho trenger også.

Faktaopplysningene fra Babyverden sier at nå er han ca. 2700 gram og 44 cm lang.  Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.  Fettlaget utgjør omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten.

Selv om jeg trives ganske godt som gravid (i hvert fall på gode dager) så er det ingen tvil om at det skal bli deilig å få tilbake kroppen sin i en litt mer “normal” tilstand.  Det tærer på kreftene og halsbrann, kynnere ++ er ganske slitsomt i lengden.
Gleder meg til å møte mageboeren min!  Veldig spent på hvordan han er, hvem ligner han på, har han hår og hvilken farge har eventuelt håret, er han stor/liten + ???