Vårfornemmelser

Det er deilig å oppdage at våren virkelig er i anmarsj nå. I går kveld var jeg ute på tur med Frøya og ruslet på bar asfalt, i joggesko, og så på hestehoven i grøftekantene. Sjøl om vi gikk tur ganske sent så var det så lyst at vi ikke trengte refleksvester, og jeg gikk til og med uten votter (for en frossenpinn som undertegnende så er det et skikkelig vårtegn).
Kjenner jeg gleder meg til resten av snøen i hagen smelter så vi kan rake plener og rydde opp ute her. Har masse planer for hagen i sommer men vi får vel se med tida hva som faktisk blir gjort. Planene har en tendens til å stoppe på grunn av tidsmangel...

Nå i kveld har jeg vært på treningssenteret her på Melhus. Etter særdeles lite trening de siste to årene (bortsett fra tur med bikkje og barnevogn) så innser jeg at det er på tide å komme i gang med noe igjen. Har tidligere vært medlem på 3T men da var dørstokkmila iblant så alt for lang. Det er jo så fryktelig langt til Rosten, sjøl om det i praksis er bare 15 minutter kjøring... Treningssenteret her på Melhus har ikke et like stort tilbud som det 3T kan tilby, men det hjelper uansett ikke med bra tilbud hvis man aldri drar... Så nå har jeg meldt meg inn og satt meg som mål å dra på trening 1-2 ganger i uka. Håper for min egen del at jeg klarer å gjennomføre dette.

Sjøl om våren stort sett er en positiv årstid hvor det spirer og gror så er det en bakdel. Den er knyttet til det å ha hund, og en hund som nå synes det er på tide å kvitte seg med all vinterpelsen. Det er brune hundehår over alt! Støvsugeren går jevnt og trutt men likevel føler jeg at vi finner hundehår over alt (til og med i smørboksen). Prøver å kamme ho minst en gang om dagen og da får vi av som regel masse, men det virker ikke som monner noe i det store og hele. Heller ikke mye trøst å finne i mors beretning om hunder som røyter: Vår gamle hund, Suki, røyta to ganger i året, fem måneder i slengen...