lørdag 4. mai 2013

Livet tar mange vendinger

I november i fjor merket vi gradvis at lillebror ikke var i form.  Han slet med magen uke etter uke og formen var ikke bra.  Noen dager synes vi at han var bedre men etter hvert ble han bare verre og verre.  Vi innså at lege måtte oppsøkes for å finne ut hva som kunne være i veien.

Legetime ble det og "en haug" med blodprøver ble tatt for å sjekke for diverse allergier ++.  Prøvene kom tilbake og alle var fine.  Mysteriet like uløst!  Og lille gutten vår ble mer og mer slapp for hver dag som gikk.  Han ville helst bare sitte i fanget og sutret over alt.  Hvis han satt på gulvet kikket han på bilene, men orket ikke å leke med dem...

En og en halv uke etter første legetime var jeg tilbake hos legen med ham.  Legen kikket på han, lyttet litt og klemte på magen.  Magen stod da ut som en oppblåst ballong!  Men eneste beskjeden vi fikk var å avvente og se hvordan det gikk og så komme tilbake et par uker senere for kontroll.  Det var en fortvilet og oppgitt mor som gikk ut av legekontoret den dagen...

"Heldigvis" har jeg en mann som ikke alltid godtar et nei for et nei og han tente på alle plugger!  Dagen etter ble han hjemme fra jobb og troppet opp på legekontoret nok en gang.  Denne gangen kom vi inn til den vakthavende legen den dagen og ikke til fastlegen.  Legen kunne heller ikke finne ut hva som var i veien men bestemte at vi burde ta turen til sjukehuset for videre utredning.  Det var jo liten tvil om at det var noe i veien med gutten vår!

Vi dro hjem, pakket en bag med litt diverse og satte kursen for sjukehuset og det som føltes som det ukjente.  Etter litt venting fikk vi komme inn til en lege som undersøkte lillebror.  Han hadde ganske raskt en konklusjon om hva han trodde det kunne være!

Fortsettelse følger...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar