onsdag 8. mai 2013

Luesøm

Snuppa har vært i bursdag i helga og i den anledning måtte vi jo finne en gave til den lille jubilanten.  Valget denne gangen falt på lue.  Snuppa var med og valgte stoff og satt i fanget da jeg sydde.  Tror nok det er gøy å få være med å lage bursdagsgaven sjøl :)

IMG_9920blogg

En litt baggy variant av lue det her.  Størrelsen er romslig så den passer nok fra ca. 5 år og oppover.  Erfaring tilsier at hodeomkrets varierer veldig mye.  Her i huset har lillebror større hodeomkrets enn snuppa som er to år eldre enn han...

Størrelse:  5 år og oppover?
Mønster:  Eget
Stoff:  Jersey med feer fra Sydilla

søndag 5. mai 2013

Livet tar mange vendinger II

Legen ga oss to mulige diagnoser:
1.  Et kraftig magevirus som kunne være langvarig
2.  Cøliaki

Prøver ble tatt og sendt inn for analyse og vi dro hjem og ventet.  En drøy uke senere var vi på plass igjen på sjukehuset for å få svar.  Konklusjonen var helt klar: 
Lillebror har cøliaki!

Dagen før vi tok juleferie ble livet vårt altså snudd litt opp ned.  Så klart var det et sjokk å få beskjeden, men en av de første reaksjonene jeg hadde var: "Det er bare cøliaki!".  Det var godt å få et svar på hva som gjorde at den vesle gutten vår var så dårlig og samtidig vite at det er en sjukdom som ikke er livstruende!

Cøliaki er en sjukdom i tynntarmen.  Tilstanden er livslang, men ved glutenfritt kosthold vil de fleste ikke merke mye til sjukdommen.  Personer med ubehandlet cøliaki har skadede tarmtotter i tarmslimhinnen. Skaden oppstår ved inntak av gluten og dette medfører at evnen til å suge opp næringsstoffer reduseres. Cøliaki er mer vanlig enn man tidligere trodde.  En regner med at 1-2 % av den norske befolkningen har cøliaki.

Det har så klart blitt en del endringer i matvaner her hjemme.  Vi har eget brød, knekkebrød o.l. til lillebror.  Han har også egen brødfjøl og kniv og enkelte pålegg som leverpostei, smør, skinkeost har vi dobbelt av så pålegget ikke skal "forurenses" med smuler fra vanlig brød.  Er det pasta til middag koker vi som regel to typer mens skal vi ha pizza lager vi glutenfri pizzabunn så alle kan spise det samme.

Stort sett går det veldig greit å ha en i familien med cøliaki.  Vi prøver å passe på å ha med mat til han hvis vi er usikre på hva som serveres i sosiale sammenkomster og både familie og venner rundt oss er flinke til å lage mat han kan spise.  Regner med det kan komme utfordringer når han blir større og f.eks. skal i bursdag men har tro på at det meste kan løses med informasjon og kommunikasjon.  Folk flest er ikke klar over at det er enkelt å servere glutenfri mat.  Visste du at f.eks. Toro sin mix for langpanne sjokoladekake er glutenfri?

lørdag 4. mai 2013

Livet tar mange vendinger

I november i fjor merket vi gradvis at lillebror ikke var i form.  Han slet med magen uke etter uke og formen var ikke bra.  Noen dager synes vi at han var bedre men etter hvert ble han bare verre og verre.  Vi innså at lege måtte oppsøkes for å finne ut hva som kunne være i veien.

Legetime ble det og "en haug" med blodprøver ble tatt for å sjekke for diverse allergier ++.  Prøvene kom tilbake og alle var fine.  Mysteriet like uløst!  Og lille gutten vår ble mer og mer slapp for hver dag som gikk.  Han ville helst bare sitte i fanget og sutret over alt.  Hvis han satt på gulvet kikket han på bilene, men orket ikke å leke med dem...

En og en halv uke etter første legetime var jeg tilbake hos legen med ham.  Legen kikket på han, lyttet litt og klemte på magen.  Magen stod da ut som en oppblåst ballong!  Men eneste beskjeden vi fikk var å avvente og se hvordan det gikk og så komme tilbake et par uker senere for kontroll.  Det var en fortvilet og oppgitt mor som gikk ut av legekontoret den dagen...

"Heldigvis" har jeg en mann som ikke alltid godtar et nei for et nei og han tente på alle plugger!  Dagen etter ble han hjemme fra jobb og troppet opp på legekontoret nok en gang.  Denne gangen kom vi inn til den vakthavende legen den dagen og ikke til fastlegen.  Legen kunne heller ikke finne ut hva som var i veien men bestemte at vi burde ta turen til sjukehuset for videre utredning.  Det var jo liten tvil om at det var noe i veien med gutten vår!

Vi dro hjem, pakket en bag med litt diverse og satte kursen for sjukehuset og det som føltes som det ukjente.  Etter litt venting fikk vi komme inn til en lege som undersøkte lillebror.  Han hadde ganske raskt en konklusjon om hva han trodde det kunne være!

Fortsettelse følger...